Egenarkivering av vitenskapelige publikasjoner

Egenarkivering går ut på at forlag/tidsskrift i mange tilfeller gir deg tillatelse til å legge ut en kopi av din publikasjon i et åpent, institusjonelt arkiv. Vi kaller slike arkiv for vitenarkiv, og som forfatter kan du under visse betingelser arkivere dine forskningspublikasjoner i HSNs vitenarkiv.


Hvilke regler gjelder?

Reglene for egenarkivering bestemmes av de enkelte utgivere. Reglene kan også variere mellom forskjellige tidsskrift fra samme forlag.

Utgivernes generelle policy om egenarkivering kan du finne i registeret SHERPA/RoMEO. Her er de ulike tidsskriftene gitt fargekoder, som gir informasjon om muligheten for egenarkivering. Registeret er ikke komplett. Finner du ikke informasjon om tidsskriftet du er ute etter, ta direkte kontakt med forlag/tidsskrift.

Sjekk din publiseringsavtale

Om din utgiver tillater egenarkivering og hvilke betingelser de stiller finner du i publiseringsavtalen du har gjort med utgiver.

Se veileder for forskere fra OpenAccess.no.

Hvilken versjon av publikasjonen kan egenarkiveres?

Det vanligste versjonen er postprint, dvs. siste manuskriptutgave etter fagfellevurdering. En del utgivere tillater kun preprint. Det er sjelden at utgiverens pdf-versjon kan legges ut åpent i høyskolens vitenarkiv.

Når kan du egenarkivere?

Dette varierer fra tidsskrift til tidsskrift. Forlagene setter ofte en embargo på 6-24 måneder før du kan egenarkivere din publikasjon. Informasjon finner du i din publiseringsavtale med tidsskriftet.

Hvor kan du legge ut din publikasjon?

Utgivernes regler for egenarkivering gjelder primært for vitenarkiv hos din arbeidsgiver, som HSN Open Archive.

Sjekk avtaler og policy nøye om du ønsker å egenarkivere i andre systemer, som ResearchGate og Academia.edu eller andre "sosiale forskningsmedier".