Jarle Løwe Sørensen

Jeg har en Doctor of Business Administration in Homeland Secuirity Leadership & Policy fra USA, og arbeider nå som førsteamanuensis ved USN.


Jeg er opptatt av strategisk ledelse og har forsket mye på samvirkeproblematikk mellom offentlige, private og frivillige aktører. Før jeg startet ved USN, har jeg arbeidet flere år i politietaten.

Mine foredrag:

Samvirkeøvelser – er de nyttige?

Etter 22. juli terroren i 2011 ble samvirke innført som nasjonalt beredskapsprinsipp. Samvirkeprinsippet sier at «myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering». Ifølge Meldingen til Stortinget som introduserte prinsippet, skulle samvirke utvikles gjennom et økt fokus på samvirkeøvelser. Innføring av samvirkeprinsippet har ført til en oppblomstring av øvelser der offentlige, private og frivillige beredskapsaktører kommer sammen med mål om å stå best mulig rustet til å kunne håndtere framtidige kriser og katastrofer. Det er ingen tvil om at det å øve samvirke er bra, og til og med ofte lovpålagt…men med tanke på hvor mye tid, penger og ressurser det brukes på å øve, hva vet vi egentlig om nytteverdien av denne typen øvelser? I dette foredraget får dere presentert den siste forskningen på området og konkrete tips til hvordan samvirke kan styrkes og utvikles.

 

Den norske beredskapsmodellen – struktur eller organisert kaos?

Vår velferd er i stor grad basert på at det meste i samfunnet fungerer normalt. Vi har for eksempel en fungerende infrastruktur, rent drikkevann og tilgang til en rekke offentlige tilbud og tjenester. Når ordinære eller ekstraordinære hendelser truer vår velferd, vår felles sikkerhet eller den enkeltes trygghetsfølelse, er det viktig å ha et system på plass som håndterer reelle (også kalt skarpe) hendelser på en god og effektiv måte. Å bygge opp et beredskaps- og krisehåndteringssystem er komplekst og sammensatt. På den ene siden har man det personlige ansvaret. Hver enkelt person har i utgangspunktet et individuelt ansvar for å forebygge skader og ulykker. Dette kan være alt fra å påse tilfredsstillende brannsikring i hjemmet til beredskapsoppgaver og roller på jobben. Vi har også et pålagt juridisk ansvar for å handle i enkelte situasjoner der det kan være fare for liv og helse. Eksempel på dette er plikten vi har til å bistå ved trafikkulykker. På den andre siden, har samfunnsapparatet også et ansvar for den enkelte borger og borgerne som gruppe. Samfunnet skal påse at borgerne har tilgang til de tjenestene og den hjelpen de trenger både i hverdagen og i beredskaps og krisesituasjoner. Et slikt system kalles vi et beredskaps- eller krisehåndteringssystem. Ikke helt oversikt? Dette foredraget gir deg en lettfattelig innføring i hvordan beredskapen er organisert i Norge.

 

Risikovurdering - Kan vi ikke påvirke framtiden, er det heller ingen vits å anstrenge seg?

Selv om et samfunn gir inntrykk av å være godt forberedt på kriser gjennom de ulike beredskapsorganisasjonene, som brann, politi, og ambulanse, Redningsselskapet eller de væpnede styrker, kan manglende kunnskap, eller en halvhjertet innstilling til det å være forberedt, føre til dårlig forberedelse og utrustning. God forberedelse handler ikke bare om å ha veltrente, disiplinerte og velutrustede kriseorganisasjoner. Det er også et behov for grunnleggende analyser, såkalte risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS). ROS er en systematisk kartlegging av verdier, trusler og sårbarheter. Begrepsforvirret eller er usikker på hvor du skal begynne? – du er ikke alene. Dette foredraget gir en innføring grunnleggende begreper, prinsipper og metoder for risiko- og sårbarhetsanalyse.

 

Informasjonssikkerhet – en øvelse for de få?

«Sikkerhet er kunsten å sørge for at visse ting ikke skjer. En utakknemlig oppgave, for når slike ting ikke skjer vil det alltid være noen som hevder at sikkerhetstiltakene var overdrevne og unødvendige» (Salman Rushdie). Informasjon er mye mer enn det som oppbevares på en server, i et arkiv eller i en safe. Informasjon finnes overalt, både skriftlig, muntlig, elektronisk og i hodene på folk. Majoriteten av informasjon produserer og mottar vi gjennom tale og handlinger. Informasjonssikkerhet handler kort og godt om å beskytte alle typer informasjon vi får, mottar, eller har tilgang til mot forskjellige trusler, sikre kontinuitet i tjenester og håndtere risiko. Det å bygge en god sikkerhetskultur er ikke ene og alene et ledelsesansvar eller noe kun sikkerhetsfolk driver med. Det er noe som må utvikles og bli en naturlig del av alles hverdag. Lurer du på hvordan dere kan utvikle en bedre kultur? – dette foredraget gir deg noen tips!

Jarle Løwe Sørensen

Førsteamanuensis

Handelshøyskolen
Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap
Campus Vestfold

 

Kontakt

Interessert i et av disse foredragene?

Kontakt Jarle Løwe Sørensen for å gjøre en avtale.