8. september feires Internasjonal dag for lese- og skriveferdigheter. Dagen har fokus på at alle mennesker har rett til å lære å lese og skrive - ikke bare her i Norge, men i hele verden. Samtidig arrangeres "Hele USN leser" på alle campusbibliotekene våre (unntatt Rauland). Sammen legger vi bort skjermen, finner frem en bok og bruker noen timer på noe som stadig blir sjeldnere: å lese en lengre tekst i ro og fred.

Professor Marte Blikstad-Balas, klasseromsforsker og leder av lesekommisjonen oppsummerer utviklingen slik:

Kort fortalt leser vi mindre, vi leser dårligere, og vi leser kortere tekster enn før.

Marte Blikstad-Balas

Skjermen har skylden

I stadig flere artikler og debattinnlegg kan vi lese om lesekrisen vi befinner oss i, og om studenter (men også ansatte) som sliter med å lese lengre tekster. Mange gir skjermen skylden. Vi er vant til å få informasjon servert raskt, og vi trenger ikke å huske det vi leser, for det er bare et Googlesøk unna. Hjerneforsker Ole Petter Hjelle peker på at det nesten ikke er mulig å ikke bruke en smarttelefon om du har den i nærheten, og kaller dette et folkehelseproblem.

Andre trekker frem rollen kunstig intelligens spiller i lesekrisen. Den kan oppsummere tekst for oss, slik at vi selv ikke trenger å lese den. Hvorfor bruke en halvtime på å lese en kompleks artikkel dersom et verktøy kan gjøre det for deg, og attpåtil forklare deg innholdet så enkelt som du ber den om?

Tilrettelegging eller bjørnetjeneste?

Flere ansatte i UH-sektoren peker på at norsk akademia må moderniseres og legge til rette for hvordan nye generasjoner lærer. Høgskolelektor Karl Philip Lund ved Høyskolen i Kristiania slår for eksempel et slag for et slags Spotify for lærebøker.

Vi ser at pensumlistene de siste årene stadig blir kortere, og det blir mer og mer utdrag i kompendier som studentene kan lese på - ja du gjettet riktig - skjerm. Da er det kanskje ikke rart det gjennomsnittstudenten kjøper under to nye, norske pensumbøker i året?

Andre argumenterer for at vi skal kunne forvente at studentene leser lengre tekster når de tar høyere utdanning. Det er flere kognitive fordeler ved dyplesing på papir fremfor raskt konsumering av korte tekstsnutter på digitale flater:

Lesing av lengre tekster er viktig for utviklingen av en rekke ferdigheter som evnen til refleksjon, kritisk tenkning og fordypning, evnen til å ha et vedvarende fokus på én tekst, utvikle ordforråd og trene hukommelsen, kunne lese mellom linjene og det å kunne trekke frem og spille på bakgrunnsinformasjon.

Professor Anne Mangen ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger

En varslet krise?

Når dagens studenter møter på universitetet med svake lesekunnskaper, er dette vaner som er etablert innen de begynner å studere. Resultater fra PISA-undersøkelsen i 2022 viste at andelen norske elever på de laveste mestringsnivåene i lesing økte fra 19 til 27%. Samtidig hadde norske 15-åringer sitt svakeste leseresultat siden målingene startet.

Det er kanskje ikke overraskende at universitetet nå begynner å merke konsekvensene. Lesekrisen startet lenge før studentene møtte opp til sin første forelesning. Lesekrisen startet når færre leste bøker på fritiden. Når lesing ikke lenger er lystbetont. Når oppmerksomheten stadig vekk rives i ulike retninger. Når skjermen gradvis fortrenger den sammenhengende lesingen. Dette ser vi resultatet av i dag.

Grunnlaget legges i barndommen

Forskningen viser at man bygger fundamentet for lesing mens barna er små. Det handler om å lese høyt hjemme for barna, om engasjerte lærere og barnehagelærere, og om å besøke biblioteket der du bor. Ved å tidlig skape glede og engasjement rundt lesing, gir du barnet en god start på fremtiden.

Visste du at en sjuåring kan rundt 5000 ord, mens en syttenårig som leser selv kan 50 000? Syttenåringer som ikke leser, kan kun rundt 15 000 ord.

"Takk for at du leser for meg" fra Gyldendal Norsk Forlag

Det finnes håp

Alt håp er heldigvis ikke ute. Det er mulig å trene opp konsentrasjon og evnen til å lese lengre og mer komplekse tekster, på samme måte som du kan trene kroppen til å løfte tyngre eller løpe lengre. Jo mer du leser, jo lettere blir det å konsentrere seg. Jo mer du ufordrer deg selv til å lese lengre tekster, jo bedre blir du til å forstå, analysere og reflektere. Du må bare gjøre det nok.

Kanskje er det nettopp derfor vi trenger å sette fokus på dager som Internasjonal dag for lese- og skriveferdigheter, eller å legge til rette for arrangement som "Hele USN leser". Ikke fordi tre timer med lesing løser lesekrisen, men fordi de minner oss på noe grunnleggende: at lesing ikke bare handler om å hente informasjon, men å tenke, forstå og forestille seg. At kanskje evnen til å fordype seg i en ting noe av det viktigste vi kan gjøre i en tid hvor alt annet stadig går raskere.

Siterte artikler

Engeland, S. (2024, 14. august). Forleggerforeningen roper varsko: - Salget av norske lærebøker i fritt fall. Khrono. https://www.khrono.no/forleggerforeningen-roper-varsko-salget-av-norske-laereboker-i-fritt-fall/895167

Gyldendal Norsk Forlag. (2025, 7. april). Takk for at du leser for meg [Video]. YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=C9YBBUvJfRo

Haga, S. G. (2026, 24. april). Mener akademia må våkne: - Skjermene er vårt nye folkehelseproblem. Khrono. https://www.khrono.no/mener-akademia-ma-vakne-skjermene-er-vart-nye-folkehelseproblem/1053812

Jensen, F., Pettersen, A., Frønes, T. S., Eriksen, A., Løvgren M. & Narvhus, E. K. (2023). PISA 2022: Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Cappelen Damm Akademisk. https://cdforskning.no/cdf/catalog/book/205

Lystad, E. (2025, 28. juli). Foreslår Spotify for lærebøker: - Studentene klarer ikke å fokusere. Khrono. https://www.khrono.no/foreslar-spotify-for-laereboker-studentene-klarer-ikke-a-fokusere/985403

Nyberg, E. (2020, 26. november). Hva er best - lesing på skjerm eller papir? Universitetet i Stavanger. https://www.uis.no/nb/forskning/skole/hva-er-best-lesing-pa-skjerm-eller-papir

Wandem, F. S. (2026, 19. mai). Det står ikke bra til med leseferdighetene i norsk skole. Universitetet i Oslo. https://www.uio.no/forskning/forskningsnytt/artikler/2026/leseferdigheter-i-norsk-skole.html