Universitetsbibliotekets egne Mikael Lagerborg har gitt ut bok om Svalbards historiske kartografi. Her har det blitt gjort nye funn, og noen myter har blitt avkreftet. En veldig spennende lesing om et innholdtrikt felt, og en del av innholdet har ikke blitt satt i sammenheng tidligere. 

Forfatteren selv forteller om boken: 

Boken er en dokumentasjon av en kartsamling som i dag er på Svalbard museum. Men den er også en fortelling om hvordan kartene utviklet seg fra oppdagelsen i 1596 og det første kartet som bare viser en liten del av vestkysten, til et kart fra den første gangen hele arkipelet ble rundseilet i 1707 og så å si hele kystlinjene blir kartfestet.

Jobben er gjort i fritiden under flere år, men jeg har tidligere fått noe tid i forbindelse med et kapittel som er en litteraturoversikt over Svalbards historiske kartografi.

Svært få av de som laget kartene hadde selv vært på plass. Grunnlaget er gjort av skippere og navigatører om bord på skipene. Sikker bestemmelse av lengdegraden kom ikke for enn i slutten på 1700-tallet, og mange kart fra denne tiden ligner lite på dagens kart laget med satellitt og avansert utstyr.  

Det er ikke noen bok i Norge som bare har tatt for seg Svalbards historiske kartografi, og samlingen er utgangspunkt for noen nye funn.

Historiker Thor Bjørn Arlov (Svalbards historie) skriver et kapittel om hvordan nordområdene ble oppfattet i tiden før oppdagelsen, og hva et kart kan være.

Fra NRK og Svalbardposten skriver forfatter og dokumentarjournalist Birger Amundsen et portrett av han som skapte samlingen; kontorsjefen i Store Norske i Longyearbyen. En personlighet med en utrolig bakgrunn.    

Her signerer forfatteren bibliotekets utgave!