Hovedprinsippet for vurdering av hvordan forskningsdata skal bevares for ettertiden er at de skal være Så åpne som mulig — Så lukkede som nødvendig. Naturlige vurderinger er:
- Hva kan deles åpent?
- Hva kan deles med begrenset tilgang?
- Hva kan deles på et senere tidspunkt?
- Hva kan ikke deles i det hele tatt?
En annen og viktig vurdering som må gjøres er å vurdere hva av dokumentasjonen fra prosjektet som er nødvendig å tilgjengeliggjøre for at andre skal kunne forstå hvordan forskningsdataene har blitt fremstilt, hcordan stideine kan etterprøves og gjenskapes.
Andre vurderinger
Slettting og anonymisering
- Det fins muligheter til å bevare deler av datamaterialet på en måte som ikke setter personvernet i spill. Anonymiserte data kan ikke spores tilbake til en enkeltperson og således oppheves personregelverket.
- Et datasett er anonymisert når koblingsnøkkelen er slettet og transkripsjonen av lyd- og videomateriale omskrevet slik at det ikke fremkommer identifiserende bakgrunnsvariabler, som f. eks kjønn, alder og bosted.
- Husk at lydopptak av stemmer (herunder også forvrengte stemmer) og videomateriale regnes som personopplysninger i seg selv og skal slettes i henhold til de opplysninger du har gitt deltagerne og i Kanalregisterets meldeskjema.
Gode metadata
- Ved å publisere gode metadata (metadata= data om data) og utfyllende informasjon om datasettet legger du til rette for at dataene kan siteres og gjenbrukes på en forsvarlig måte, og risikoen for at dataene mistolkes eller misforstås minimeres.
- Sitter du på et datasett som ikke kan arkiveres åpent, kan du, i tillegg til eksemplene i punktet nedenfor, likevel publisere metadata hvor du blant annet beskriver prosjektet, metodologien, innsamlingsmetoden, datatypene, geografisk informasjon, tid og dato for innsamling. Supplerende metadata og kontaktinformasjon legges inn i en ReadMe-fil som du legger ved.
Annen dokumentasjon
- Som nevnt er det ikke alt datamateriale som lar seg anonymisere og dermed utgår muligheten om å arkivere datasettet åpent for almennheten. Det er dermed ikke sagt at du ikke besitter materiale som kan falle inn under definisjonen forskningsdata og som kan være verdt av å arkiveres i et åpent forskningsdataarkiv. Dette kan være:
- Spørreskjemaet du gir til respondentene
- Intervjuguide
- Notater uten personopplysninger eller identifiserende bakgrunnsvariabler
- ReadMe-fil