Publisering av datasett fra kvalitative forskningsprosjekt

Å publisere forskningsdata i et åpent digitalt arkiv gjør mange betenkte. Særlig, og med god grunn, gjelder det dere som håndterer personopplysninger. Å finne en balansegang mellom synliggjøring av viktige forskningsprosjekt og beskyttelse av personopplysninger kan virke komplisert. Derfor har vi her noen råd på veien til dere som lurer på hvordan forskningsdata fra kvalitative forskningsprosjekt kan arkiveres på en forsvarlig måte, samtidig som det blir mulig å dele informasjon om det gode arbeidet som ligger bak forskningsresultatene.


Råd til deg som trenger å publisere forskningsdata fra kvalitative forskningsprosjekt:

 

Sletting og anonymisering: Det fins muligheter til å bevare deler av datamaterialet på en måte som ikke setter personvernet i spill. Anonymiserte data kan ikke spores tilbake til en enkeltperson og således oppheves personregelverket. Et datasett er anonymisert når koblingsnøkkelen er slettet og transkripsjonen av lyd- og videomateriale omskrevet slik at det ikke fremkommer identifiserende bakgrunnsvariabler, som f. eks kjønn, alder og bosted. Husk at lydopptak av stemmer (herunder også forvrengte stemmer) og videomateriale regnes som personopplysninger i seg selv og skal slettes i henhold til de opplysninger du har gitt deltagerne og i NSDs meldeskjema.  

 

Gode metadata: Ved å publisere gode metadata (metadata= data om data) og utfyllende informasjon om datasettet legger du til rette for at dataene kan siteres og gjenbrukes på en forsvarlig måte, og risikoen for at dataene mistolkes eller misforstås minimeres. Sitter du på et datasett som ikke kan arkiveres åpent, kan du, i tillegg til eksemplene i punktet nedenfor, likevel publisere metadata hvor du blant annet beskriver prosjektet, metodologien, innsamlingsmetoden, datatypene, geografisk informasjon, tid og dato for innsamling. Supplerende metadata og kontaktinformasjon legges inn i en ReadMe-fil som du legger ved.  

 

Andre forskningsdata: Som nevnt er det ikke alt datamateriale som lar seg anonymisere og dermed utgår muligheten om å arkivere datasettet åpent for almennheten. Det er dermed ikke sagt at du ikke besitter materiale som kan falle inn under definisjonen forskningsdata og som kan være verdt av å arkiveres i et åpent forskningsdataarkiv.

       Dette kan være:  

  • Spørreskjemaet du gir til respondentene
  • Intervjuguide
  • Notater uten personopplysninger eller identifiserende bakgrunnsvariabler
  • ReadMe-fil 

 

Synliggjøring: Ved å publisere data og/eller metadata i USN RDA vil datasettet indekseres i internasjonale akademiske søkemotorer, databaser og registre. Derfor er det anbefalt, og ofte et krav, at kontaktinformasjon oppgis i forbindelse med publisering. På denne måten har fagfeller som har nytte av mer informasjon om prosjektet og tilhørende data, et kontaktpunkt. Kanskje vil det også åpne dører for at du involveres i andres forskningsprosjekter?    

Eksempler på publiserte datasett:

Her finner du et utvalg datasett publisert ved USN RDA som viser hva åpen arkivering av forskningsdata fra kvalitative forskningsprosjekt kan inneholde.