Hvor bør du unngå å publisere: Røvertidsskrifter og falske konferanser

Unngå røvertidsskrifter

Valget om å publisere er ikke alltid like lett. Hvordan kan du være sikker på at forlaget du vil publisere hos eller konferansen som vil ha deg som deltaker, er seriøs? På denne siden har vi samlet noen gode tips for å hjelpe deg å velge en trygg utgiver slik at forskningen din blir lest og kan få innvirkning i fagmiljøet.

Her er noen punkter du selv kan gå gjennom for å oppdage en useriøs utgiver:

  • Se om utgiveren er registert som vitenskapelig
    • For eksempel i hvitelister som kanalregisteret hos HKDIR.
      • Dersom nivået er 1 eller 2 betyr det at tidsskriftet er vurdert til å holde en vitenskapelig standard.
      • Nivå 0 tilsier at tidsskriftet enten ikke er vurdert ennå (eksempel: helt ny tittel), eller at den er vurdert, men ikke til å holde vitenskapelig nivå. Det vil for eksempel gjelde populærvitenskapelige eller andre utgivere som har allmennheten som målgruppe.
      • Er utgiveren svartelistet? Kanalregisteret har innført et nivå x. Dette er utgivere du i hvert fall bør holde deg unna!
      • Finner du ikke utgiver her kan du selv foreslå at NSD vurderer utgiveren.
  • Ville du selv lest artikler i dette tidsskriftet?
    • Tenk over om denne utgiveren publiserer artikler som du ville lest eller at mange av de forfatterne du leser har sitert til artikler i det samme tidsskriftet?
    • Er artiklene indeksert i noen av de databasene du pleier å søke i?
  • Manglende åpenhet om hvem som står bak og om redaksjonelle valg er også noen av kjennetegnene du bør se opp for.
    • Vær oppmerksom på at noen av utgiverne oppgir oppdiktede redaksonsmedlemmer, eller at kjente forskeres navn misbrukes. Noe du selv kan gjøre er å sjekke hjemmesidene til disse forskerne og se om de virkelig sitter i redaksjonen. 
    • Kjenner du til redaktørene og er de anerkjente på feltet sitt?
    • Se opp for tidsskrifter det er vanskelig å finne kontaktinformasjon til, vanskelig å finne ut hvilket land det utgis i og dårlig språk.
  • Aggressiv markedsføring er et rødt flagg. Røverutgivere benytter seg ofte av aggessiv markedsføring som gjentatte e-poster med smigrende språk der redaktøren hvenviser til forskerens tidligere forskning som de gjerne vil utgi. Seriøse utgivere fisker sjelden etter manuskripter.
  • Fagfellevurdering tar tid!
    • Dersom utgiver lover publisering svært raskt etter innsending, så kan det hende de ikke utfører noen reell fagfellevurdering, og utgiver vil ikke kunne bli godkjent av NSD. Vanligvis kan fagfellevurdering ta flere måneder, i mange tilfeller et år eller mer.

Falske konferanser

Mange får tilbud om å delta på nystartede konferanser. Særlig for unge forskere kan det være fristende til å si ja hvis man får en smigrende invitasjon til å holde et innlegg på en større internasjonal konferanse. Det viser seg at flere av konferansene også blir avholdt, men uten at de forespeilede foredragsholderne deltok. Dermed risiker man å bli med på en konferanse for en dyr pris, og som man ikke får særlig faglig igjen for. Vær på vakt dersom du får en slik invitasjon. Gjør undersøkelser rundt konferansen og sjekk hvem som står bak. 

Her er noen tegn du kan se etter:

  • Konferansens emne. Se opp for overambisiøse titler eller konferanser som er for bredt faglig og inluderer innlegg fra flere ulike fagdisipliner
  • Konferansenettsiden: Er språket full av feil? Kan du kontakte konferansearrangørene, eller mangler slik informasjon eller er feil?
  • Vær skeptisk til konferansenavnet dersom det allerede finnes en konferanse med nesten same navn.
  • Hyppighet: Hvis konferansen blir holdt flere ganger I flere byer kan det være et tegn på at det er en useriøs konferanse.

Fordypning

Temaet røverutgivere og røvertidsskrifter diskuteres i flere fora og bekjempelse av denne typen utgivere ses i sammenheng med forskningens legitimitet og tillit til forskning. Vi har samlet noen få utvalgte artikler for videre lesning.

Bergstrøm, I. I. (2017) Røvertidsskrifter truer vitenskapens legitimitet. Forskningsetikk, (2), 8-11. https://www.forskningsetikk.no/ressurser/magasinet/2017-2/rovertidsskrifter-truer-vitenskapens-legitimitet/ 

Borges do Nascimento, I. J., Pizarro, A. B., Almeida, J. M., Azzopardi-Muscat, N., Gonçalves, M. A., Björklund, M., & Novillo-Ortiz, D. (2022). Infodemics and health misinformation: a systematic review of reviews. Bulletin of the World Health Organization100(9), 544-561. http://dx.doi.org/10.2471/BLT.21.287654 

COPE (2019). Predatory publishing: Discussion document. Publication ethics. https://doi.org/10.24318/cope.2019.3.6

Grudniewicz, A., Moher, D., Cobey, K. D., Bryson, G. L., Cukier, S., Allen, K., ... & Lalu, M. M. (2019). Predatory journals: no definition, no defence. Nature576(7786), 210-212. https://www.nature.com/articles/d41586-019-03759-y  

 

ThinkCheckSubmit

ThinkCheckSubmit: Online læringsressurs der du lærer o hvordan du gjør et bevisst valg av publiseringskanal som passer arbeidet ditt. 

Video fra nettstedet Think. Check. Submit om vurderinger alle bør gjøre før valg av utgiver.

 

Spørsmål?

Kontakt vårt Cristin-team.