Mange forlag velger å la alle eller noen av sine tidsskrifter og bøker være gratis tilgjengelig på internett. Det er ganske vanlig at forfatter/institusjon må betale for å publisere i slike kanaler. Publisering i OA-kanaler kalles også Gull Open Access.
Hvorfor velge Open Access?
Impact: Studier indikerer at Open Access publikasjoner er lastet ned, lest og sitert oftere enn andre artikler (Swan, 2010).
Samarbeid: I prosjekter med forskere fra ulike institusjoner og land, sikrer Open Access at alle prosjektmedlemmene har tilgang til det samme forskningsgrunnlaget.
Rask publisering: Open Access-artikler er elektroniske, og derfor ofte publisert raskere enn andre artikler.
Beholder opphavsretten: Forfattere beholder retten til å gjenbruke eget arbeid og kan gi andre rett til å gjenbruke materialet.
Egenarkivering i åpne publiseringsarkiver
Dersom tidsskrift/forlag tillater det kan forfattere egenarkivere sine vitenskapelige publikasjoner i åpne publiseringsarkiver. USN Open Archive er eksempler på slike arkiv.
Som regel tillates kun egenarkivering av postprint versjoner, dvs. siste manuskriptutgave etter fagfellevurdering. Oversikt over de forskjellige utgivernes generelle policy til egenarkivering finnes i SHERPA/RoMEO.
Egenarkivering kalles også Grønn Open Access.
Krav om Open Access
Det oppfordres stadig sterkere til OA-publisering.
"Prinsipielt mener regjeringen at alle vitenskapelig artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning, skal være åpent tilgjengelig" se Forskningsmeldingen Lange linjer - kunnskap gir muligheter (St.meld. 18(2012-2013)), kap. 3.4.2
Norges forskningsråd krever at forskningresultater fra prosjekter som er helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet skal være åpent tilgjengelige. Forskningsrådet anbefaler i dag egenarkivering som hovedtiltak for å sikre tilgang til forskningsresultater.
EUs syvende rammeverk for forskning (FP7) innførte et pilotprosjekt for Open Access som krevde egenarkivering eller Gull OA-pulibsering for forskningsarbeider innenfor utvalgte fagområder. Med Horisont 2020, EUs 8. rammeverk som gjelder f.o.m. 2014, vil kravet om Open Access utvides til å gjelde alle fagområder. Les mer om EUs og Forskningsrådets bestemmelser om Open Access.
For mer informasjon og veiledninger, se: openaccess.no