Open Access (OA) innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på nett. Dette kan gjøres ved å publisere i OA-kanaler eller ved å egenarkivere i åpne publiseringsarkiv.

Det er et krav fra USN at forskningen skal være åpent tilgjengelig. For å kunne følge regelverket kan du selv sjekke utgivers open access policy i Sherpa/Romeo.

• Finn åpne publiseringskanaler
• Du kan trygt starte en publiseringsprosess hos en Open Access-utgiver som er registrert med vitenskapelig nivå i ITAR-registeret. Et generelt forbehold med tanke på poenguttelling: En publiseringskanal kan endre nivå fra ett år til et annet, uansett om det er en OA-kanal eller ikke.

Mange forlag velger å la alle eller noen av sine tidsskrifter og bøker være gratis tilgjengelig på internett. Det er ganske vanlig at forfatter/institusjon må betale for å publisere i slike kanaler. Publisering i OA-kanaler kalles også Gull Open Access.

Impact: Studier indikerer at Open Access publikasjoner er lastet ned, lest og sitert oftere enn andre artikler (Swan, 2010).

Samarbeid: I prosjekter med forskere fra ulike institusjoner og land, sikrer Open Access at alle prosjektmedlemmene har tilgang til det samme forskningsgrunnlaget.

Rask publisering: Open Access-artikler er elektroniske, og derfor ofte publisert raskere enn andre artikler.

Beholder opphavsretten: Forfattere beholder retten til å gjenbruke eget arbeid og kan gi andre rett til å gjenbruke materialet.

Det oppfordres stadig sterkere til  OA-publisering.

"Prinsipielt mener regjeringen at alle vitenskapelig artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning, skal være åpent tilgjengelig" se Forskningsmeldingen Lange linjer - kunnskap gir muligheter (St.meld. 18(2012-2013)), kap. 3.4.2

Norges forskningsråd krever at forskningresultater fra prosjekter som er helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet skal være åpent tilgjengelige. Forskningsrådet anbefaler i dag egenarkivering som hovedtiltak for å sikre tilgang til forskningsresultater.

EUs syvende rammeverk for forskning (FP7) innførte et pilotprosjekt for Open Access som krevde egenarkivering eller Gull OA-pulibsering for forskningsarbeider innenfor utvalgte fagområder. Med Horisont 2020, EUs 8. rammeverk som gjelder f.o.m. 2014, vil kravet om Open Access utvides til å gjelde alle fagområder. Les mer om EUs og Forskningsrådets bestemmelser om Open Access.

Andre momenter enn de rent formelle kan også være avvgjørende for valg av publiseringskanal. Tenk over...

• Hvem ønsker du å publisere for?
• Hvis du ønsker å formidle forskningen til fagfeltet, studenter eller allmennheten vil det kunne bli konflikt med uttelling i tellekantsystemet.
• Hvilke tidsskrifter og bøker leser du selv, kollegaer og andre i nettverket?
• På hvilket nivå ønsker du selv å publisere forskningen din?
• Hvor publiserer andre forskere du leser?
• Sett deg godt inn i aktuelle tidsskrifter. Hva slags artikler publiserer de? Se på hjemmesidene. Hvilke krav har de til forfatterne? Hvordan fungerer fagfellevurdering hos dem?
• Open Access-utgivere krever ofte forfatteravgift (APC). Du kan søke om støtte til publisering hos publiseringsfondet.
• Rangering av internasjonale tidsskrifter, impact factor:
  • I internasjonalt forskningsmiljø brukes ikke begrepene nivå 1 og 2. I stedet brukes en utregningsmetode basert på antall siteringer kalt impact factor eller journal ranking. Les mer om det på sida om tidsskriftrangering.

Dersom tidsskrift/forlag tillater det kan forfattere egenarkivere sine vitenskapelige publikasjoner i åpne publiseringsarkiver. USN Open Archive er eksempler på slike arkiv.

Som regel tillates kun egenarkivering av postprint versjoner, dvs. siste manuskriptutgave etter fagfellevurdering. Oversikt over de forskjellige utgivernes generelle policy til egenarkivering finnes i SHERPA/RoMEO.

Egenarkivering kalles også Grønn Open Access.

Ønsker du at publikasjonen skal få publiseringspoeng i Cristin-systemet?

• Hvis ja, bør du først sjekke om utgiver har rutiner for fagfellevurdering. Publiseringskanalen må oppfylle kravene som er satt av Universitets- og Høgskolerådet (UHR). Et nasjonalt register er utarbeidet over alle godkjente kanaler. Du kan selv søke i registeret og se om et tidsskrift eller et forlag er godkjent i NSD-registeret.
• Vær spesielt oppmerksom på fallgruvene derson du ønsker å publisere kapittel i antologi og du ønsker å få publiseringspoeng. Bøker kan ikke godkjennes på forhånd i tellekantsystemet. 

• For at en utgivelse skal kunne bli godkjent i tellekantsystemet for NVI- publikasjoner må visse kriteriene oppfylles. Publikasjonen må...
  1. presentere ny innsikt
  2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning
  3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den
  4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

Publikasjoner som blir godkjent er kun førstegangspublisering av egen forskning, den må være skrevet for andre forskere og i tillegg være skrevet på en vitenskapelig form som gjør at resultatene er etterprøvbare for andre forskere.

Rapporteringsinstruksen har utfyllende informasjon om reglene for telling av NVI-poeng. Er du i tvil om en publikasjon kan gi poeng ta gjerne kontakt med cristin-gruppa ved biblioteket.