Korrekt sitering sikrer teksten din akademisk integritet og viser at du har god oversikt over fagstoffet, og er med på å øke troverdigheten ved teksten. Kildene dine er dermed med på å legge grunnlaget for hvordan teksten din blir lest og forstått.
Når må du oppgi kilder?
Både eksamensreglementet, de forskningsetiske normene og åndsverksloven krever at vi følger god henvisningsskikk ved å oppgi alle kildene vi bruker i en vitenskapelig tekst.
- Hver gang du skriver om saker som ikke bygger på dine egne funn, erfaringer eller resonnement, må du oppgi kilden både som sitering i tekst og i litteraturlista.
- Det er viktig å være klar over at reglene gjelder både for vitenskapelige og ikke-vitenskapelige kilder. Kildene du viser til kan være idéer, argumenter, faktamateriale, resultater og konklusjoner, de kan være gitt i form av publikasjoner gjennom tradisjonelle forlag og tidsskrifter, upublisert materiale som f.eks. studentarbeid eller de kan være hentet fra nettsider og sosiale medier.
- Vær også klar over at det er strengere regler for bruk av figurer, tabeller, lyd- og bildemateriale.
Bruk av kilder i teksten (sitater)
Hver gang du viser til en kilde skal dette komme til syne i teksten din i form av en kildehenvisning. Det kan være forskjellige måter dette markeres i teksten. Her viser vi eksempel på henvisning i tekst som følger referansestilen Apa 7:
- Direkte, ved å bruke ordrette sitater, markeres med anførselstegn og bør også inkludere sidetall. Eksempel: "Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den" (Hamsun, 1968, s. 7).
-
Indirekte, ved å gjengi med egne ord noe du har lest i en fagtekst (parafrasering). Eksempel: Romanen Sult starter med at hovedpersonen går sulten rundt i Kristiania (Hamsun, 1968, s. 7).
Noen metoder bruker en numerisk stil og andre som her, en navn-og dato-stil. Felles for alle stilene er at de henviser til navn på forfatter, publiseringsår og eventuelt sidetall. I litteraturlista skal kildehenvisningen hentes opp igjen, hvor du skriver mer utfyllende informasjon om kilden. Dette er fordi at den som leser teksten enkelt skal kunne finne frem til hvor du har hentet opplysningene fra.
Du kan lese mer og se eksempler på hvordan direkte og indirekte sitater skal se ut på Søk & Skriv sine sider.
Plagiering
Hvis du ikke har vist til kildene dine i teksten kan du bli tatt for plagiering, noe som innebærer brudd på opphavsretten og den forskningsetiske normen om god henvisningsskikk. Du kan dermed få problemer både dersom du er forsker og om du er student. Les mer om plagiering her.
Bibliografiske stiler
Det finnes ulike bibliografiske stiler for hvordan man utformer referansene i teksten og litteraturlisten. Ofte får du beskjed om hvilken stil du skal bruke fra lærer eller i oppgaveteksten. Dersom du skal sende inn teksten til publisering i et tidsskrift pleier tidsskriftet å oppgi hvilken referansestil du skal bruke. Det er viktig at du følger den valgte bibliografiske stilen konsekvent gjennom hele teksten. Dette arbeidet kan forenkles ved å bruke et referanseverktøy.
Nettsider som forklarer referering av kilder
- Kildekompasset: Eksempler på referering av ulike typer kilder og hvordan du setter dem opp i en litteratur-/referanseliste. Informasjon om kildekritikk og lovgivning. Utviklet av USN, UiA og UiS. OBS! Hvis Kildekompasset er ute av drift, finnes en tidligere versjon her.
- Søk & Skriv: Korleis skal ein referere? Utviklet av HVL, NHH, UiB og UiS.
- VIKO: Bruke og referere til kilder. Hjelp til blant annet informasjonssøking og oppgaveskriving. Utviklet av NTNU.