Universitetsbiblioteket

Universitetsbiblioteket
Skrive og referere Kjeldebruk Kildekompasset Referanseverktøy Litteraturliste jus Bildebruk i oppgaver Plagiat Akademisk skrivesenter Skriveveiledere EndNote Last ned EndNote Last ned norske EndNote-stiler Hjelp til bruk av EndNote Keenious Zotero Last ned Zotero Hjelp til bruk av Zotero Ubegrenset lagring Publisering av studentoppgaver Søke etter litteratur Databaser og e-ressurser Databaser A-Å Nyttige verktøy Hjelpemidler til litteratursøk Tilgang til digitale ressurser Ofte stilte spørsmål Forskerstøtte Publisering Alt om publisering Nasjonalt vitenarkiv (NVA) Alt om Nasjonalt vitenarkiv Veiledning, opplæring og kurs Alt om veiledning, opplæring og kurs Forskningsdata Alt om forskningsdata Systematiske litteratursøk Alt om systematiske litteratursøk Phd-kurs Literature management and scholarly communication Doktoravhandlinger Klargjøring av manuskriptet Skriftserien Forfattarrettleiing USN Open Archive (erstattet av Nasjonalt vitenarkiv) Om oss Våre campusbibliotek Ansatte Lånereglar Undervisningstilbud Pensum Årsmelding
Til usn.no east
en Meny close

Forskningsdata

Her finner du informasjon om håndtering av forskningsdata gjennom forskningslivssyklusen – fra planlegging og lagring til behandling, ferdigstillelse og arkivering.

Laptop

Hvorfor tilgjengeliggjøre forskningsdata?

Transparens, etterprøvbarhet og mulighet for gjenbruk er viktige forskningsetiske prinsipper som særlig gjør seg gjeldende for forskningsdata. Ved USN arkiveres forskningsdata i all hovedsak ved USNs samling i DataverseNO til å tilgjengeliggjøre forskningsdata, tilhørende dokumentasjon og metadata. Åpen forskning stiller stadig større krav til deling og gjenbruk av forskningsdata. Dette er en god forskningspraksis som USN for øvrig ønsker å tilrettelegge for gjennom vår Open Science Policy. 

Student med spørsmål om forskningsdata? Gå til siden om datainnsamling og behandling av personopplysninger i studentprosjekter (Krever innlogging). 

Planlegging Gjennomføring Avslutning Arkivering
Personopplysninger

I likhet med den øvrige forskningsprosessen er det viktig at du tidlig planlegger for forskningsdataenes livsløp.

 

Skal du behandle personopplysninger i ditt forskningsprosjekt? Da må du fylle ut og sende inn meldeskjema til Sikt og følge USNs retningslinjer for behandling av personopplysninger i student- og forskerprosjekter.

Klassifisering av dine forskningsdata

Det er viktig at du tidlig setter deg inn i hva slags løsninger som fins ved USN. Til dette har vi en egen veileder i klassifisering av informasjon og en tilhørende lagringsguide.

Datahåndteringsplaner

Når du skal planlegge hvordan dine forskningsdata skal håndteres er det viktig å få et overordnet bilde av datamaterialet. Derfor bør du fylle ut en datahåndteringsplan. En datahåndteringsplan gir deg oversikt over viktige områder som må avklares for god datahåndtering gjennom prosjektet.

Her har vi samlet mer informasjon om datahåndteringsplaner.

Sikkert lagringsområde

Trenger du et prosjektområde for lagring av sensitive data ved USNs forskningsserver, gjøres det ved å fylle ut et bestillingsskjema (Krever innlogging).

Samarbeidsavtaler om forskning

Skal du samarbeide med eksterne partnere, fins informasjon og USNs standardavtaler på USNs avtaleportal for forskningsprosjekter (Krever innlogging).

Finn forskningsdata

Et naturlig ledd i forarbeidet til en forskningsprosess er å kartlegge tidligere forskning på emnet som skal utforskes. Det fins en rekke løsninger for å finne frem til eksisterende forskningsdata, som kan gjenbrukes og videreutvikles i nye forskningsprosjekter. Her har vi samlet et utvalg av både generisk og mer fagspesifikk art.
Strukturering av dine forskningsdata

Et viktig element for å sikre god datahåndtering underveis i en forskningsprosess er å sørge for at datamaterialet er godt dokumentert og strukturert.

 

Både du og andre skal kunne ha mulighet til forstå datamaterialet i fremtiden. Derfor er det viktig at du underveis i behandlingen har et bevisst forhold til hvordan du: 

Innsamling av forskningsdata

Her er et utvalg av verktøy tilgjengelig for innsamling av forskningsdata:

 

Spørreskjema
Lyd- eller bildeopptak
Zoom

Skal du gjøre et digitalt forskningsintervju? USN eDU har laget veiledning for bruk av Zoom til dette formålet.

Tilgang til opptaksutstyr på USN

Ansatte ved USN har mulighet til å kontakte eDU for lyd og videoutstyr.

Campusbibliotekene ved Porsgrunn og Vestfold har et begrenset antall lydopptakere/diktafoner til utlån for både studenter og ansatte. I Porsgrunn er det også mulig å låne videokamera.

Transkriberingsverktøy

Dersom du har lydfiler du trenger hjelp til å transkribere, finner du en oversikt over tilgjengelige løsninger ved USN.

Behandlingsløsning for sensitive forskningsdata: TSD
Avslutning

Når forskningsprosessen er avsluttet er tiden inne for å vurdere i hvilken grad forskningsdataene kan deles.

 

Hovedprinsippet for vurdering av hvordan forskningsdata skal bevares for ettertiden er at de skal være Så åpne som mulig — Så lukkede som nødvendig. Naturlige vurderinger er: 

  • Hva kan deles åpent?
  • Hva kan deles med begrenset tilgang? 
  • Hva kan deles på et senere tidspunkt?
  • Hva kan ikke deles i det hele tatt? 

En annen og viktig vurdering som må gjøres er å vurdere hva av dokumentasjonen fra prosjektet som er nødvendig å tilgjengeliggjøre for at andre skal kunne forstå hvordan forskningsdataene har blitt fremstilt, og hvordan studiene kan etterprøves og gjenskapes. 

Andre vurderinger
Sletting og anonymisering
  • Det fins muligheter til å bevare deler av datamaterialet på en måte som ikke setter personvernet i spill. Anonymiserte data kan ikke spores tilbake til en enkeltperson og således oppheves personregelverket.
  • Et datasett er anonymisert når koblingsnøkkelen er slettet og transkripsjonen av lyd- og videomateriale omskrevet slik at det ikke fremkommer identifiserende bakgrunnsvariabler, som f. eks kjønn, alder og bosted.
  • Husk at lydopptak av stemmer (herunder også forvrengte stemmer) og videomateriale regnes som personopplysninger i seg selv og skal slettes i henhold til de opplysninger du har gitt deltagerne og i Kanalregisterets meldeskjema.
Gode metadata
  • Ved å publisere gode metadata (metadata= data om data) og utfyllende informasjon om datasettet legger du til rette for at dataene kan siteres og gjenbrukes på en forsvarlig måte, og risikoen for at dataene mistolkes eller misforstås minimeres.
  • Sitter du på et datasett som ikke kan arkiveres åpent, kan du, i tillegg til eksemplene i punktet nedenfor, likevel publisere metadata hvor du blant annet beskriver prosjektet, metodologien, innsamlingsmetoden, datatypene, geografisk informasjon, tid og dato for innsamling. Supplerende metadata og kontaktinformasjon legges inn i en ReadMe-fil som du legger ved.
Annen dokumentasjon
  • Som nevnt er det ikke alt datamateriale som lar seg anonymisere og dermed utgår muligheten om å arkivere datasettet åpent for allmennheten. Det er dermed ikke sagt at du ikke besitter materiale som kan falle inn under definisjonen forskningsdata og som kan være verdt av å arkiveres i et åpent forskningsdataarkiv. Dette kan være:
    • Spørreskjemaet du gir til respondentene
    • Intervjuguide
    • Notater uten personopplysninger eller identifiserende bakgrunnsvariabler
    • ReadMe-fil 

 
Arkivering

Arkivering er det siste trinnet i forskningsdatabehandlingen.

 

Når du arkiverer forskningsdata i USNs samling i DataverseNO vil det sendes til Universitetbibliotekets forskningsdatakuratorer for gjennomsyn, slik at datasettet som publiseres er kvalitetssikret i henhold til kravene satt gjennom FAIR-prinsippene. 

 

Her finner du en utførlig hjelpeside i hvordan du arkiverer forskningsdata. 

Det viktigste du må huske på i denne prosessen er: 

Arkivere forskningsdata hos SIkt

Sikt arkiverer forskningsdata om mennesker og samfunn  gjør dem tilgjengelige for gjenbruk. Dersom du sitter på enten kvantitative eller kvalitative forskningsdata som bør bevares på en måte som både ivaretar hensyn til personvern og mulighet for gjenbruk anbefales Sikts forskningsdataarkiv. 

Årlige frister

31. januar

USN-frist for registrering av vitenskapelig publikasjoner og opplasting i NVA.

31. januar

USN har en fastsatt frist for registrering av vitenskapelige publikasjoner og opplasting i det nye nasjonale vitenarkivet (NVA). Det er viktig at forskere overholder denne fristen for å sikre korrekt rapportering og tilgjengeliggjøring av forskningsresultater. Du kan lese mer om hvordan du registrerer publikasjoner i NVA på våre sider.

 Les mer

30. november

Nasjonal frist for å foreslå nye publiseringskanaler på nivå 1.

30. november

Har du, eller kommer du til å publisere vitenskapelig, må du sjekke om forlaget eller tidsskriftet er med på listene over godkjente vitenskapelige publiseringskanaler. Er ikke forlaget/tidsskriftet med på listene, må du melde det inn for vurdering. På kanalregisteret sine sider kan du lese mer om hvordan du går frem.

 Les mer